Khrono tredobler og kan åpne Brussel-kontor

Publisert:14. desember 2018Oppdatert:14. desember 2018, 15:15
Styret på OsloMet slutters eg enstemmig til de nye samarbeidsvatalene rundt Khrono. Foto: Eva Tønnessen

Styret ved OsloMet sier ja til en samarbeidsavtale med åtte andre universitet og høgskoler om en satsing på Khrono. Det betyr nær en tredobling av ansatte og opprettelse av et Brussel-kontor for avisen.

14.desember 2018 er en historisk dag for Khrono. Da sa OsloMets styre ja til en samarbeidsavtale med sju andre universiteter og en høgskole om en felles avissatsing på Khrono.

— Med dette vedtaket tar vi, i vår målestokk, et sjumilssteg, ikke bare med å befeste posisjonen som en riksdekkende avis for kunnskapssektoren, men også et første skritt på veien til å bli en internasjonal avis, sier en strålende fornøyd redaktør, Tove Lie, til sin egen avis.

Til sammen åtte universiteter og en høgskole

I tillegg til OsloMet skal nå Høgskulen på Vestlandet, NTNU og universitetene i Bergen, Tromsø, Oslo, Sørøst-Norge, Agder og Stavanger bidra økonomisk til Khrono i en prøveperiode på tre år fra og med 2019.

I løpet av denne perioden skal de ni høyere utdanningsinstitusjonene, ifølge utkast til Avtale om felles utvikling av Khrono som nasjonal nettavis for universitets- og høgskolesektoren, forhandle fram en eventuell ny modell for eierskap. «Nye» Khrono skal også evalueres i løpet av samme periode.

Enstemmig vedtak

Organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen presenterte saken for OsloMet-styret, og gikk gjennom prosessen fra den startet opp med de det første møtet våren 2017, fram til dagens situasjon med åtte andre institusjoner som har sagt ja til et felles samarbeid.

Den første som tok ordet i styredebatten var Anton Havnes.

— Dette er jo fantastisk. Denne døren har jo stått åpen en lenge. jeg hadde kanskje trodd at Aftenposten ville fyllt den, men nå er det sektoren selv som gjør det. Dette er forskjellig fra andre internasjonale prosjekter innen vår sektor som The Times Higher Education, og det er jo spennende, sier Havnes, og avsluttet:

— Khrono har gjort seg attraktiv på markedet.

Torger Ødegaard var neste på talerlisten.

— Khrono har på kort tid gått fra å være en liten lokalavis til å bli en interessant riksavis. Mitt syn er at akademia selv er altfor introvert og Khrono har gjort en svært viktig jobb med å brette ut denne sektoren og skriver i det jeg vil kalle «menneskespråk», sa Ødegaard.

Han oppfordret også til at man i den kommende treårsperioden også så seg om etter andre samarbeidspartnere utenfor sektoren. Det for å sikre fundamentet og uavhengigheten til prosjektet.

— Skryt til både Khrono, prosess og sektoren

Styremedlem Ingvild Straume trakk fram at dette er et historisk vedtak.

— Dette er ikke bare skryt til prosessen, men også sektoren. Vi viser at vi vil ha åpenhet og vi vil ha debatt og vi vil bli lytta til. Khrono er vårt verktøy. Jeg vil gjerne gi ros til sektoren som har tatt dette grepet. Så jeg sier ja til vedtaket, sa Straume.

Studentrepresentant Julie Iversen la til:

— Kjempegøy, bra jobba, sa hun og snudde seg mot Khrono-redaktør Tove Lie.

Pådriver for offentlighet

Styreleder Trine Syvertsen sluttet seg til de positive kommentarene.

— Det er morsomt å komme til dette. Gratulerer til gamle HiOA som satte dette i gang, og gratulerer til Khrono med redaktør Tove Lie i spissen, sa Syvertsen, og hun fortsatte:

— Det er Khrono i seg selv som har lagd dette produktet. Havnes og Ødegaard nevnte dette med mediemangfold. Vi har nok av skrytepublikasjoner i denne sektoren. Det er flott at dette, altså Khrono, er kommet.

Hun fortalte videre at hun ikke har tall på alle styreledere og styremedlemmer fra hele landet som har tatt kontakt for å spørre hvordan det er å leve med den åpenheten som Khrono krever av universitetet.

— Khrono har vært en pådriver for offentligheten. Resultatet er at det er satt en standard for åpenhet få trodde var mulig. Veldig bra, poengterte Syvertsen.

Curt Rice: — Veldig stolt

Rektor Curt Rice startet med å si at det absolutt var en utfordring for ham å møte virkeligheten som rektor med en kritisk, uavhengig avis som avkrevde ham kommentarer og intervjuer.

— Jeg var absolutt vant til å forholde meg til media, men mer som kronikkskriver der jeg selv la premissene for hva som skulle debatteres, sa Rice, før han la til:

— Jeg har lyst til å si: Jeg er veldig imponert og veldig stolt. Khrono har gjort en fantastisk jobb, og tatt en posisjon. Alle leser Khrono i denne sektoren nå. Jeg vil takke alle samarbeidspartnere som nå gjør det mulig å vokse både nasjonalt og internasjonalt. En ekstra liten takk til NTNU-kollega som legger forholdene tilrette også for det internasjonale.

Prorektor for utdanning, Nina Waaler gratulerte også.

— Gratulerer, dette er veldig bra. Jeg tror Khrono har vært viktig også for markedsføringen av vår egen institusjon, nemlig at OsloMet blir assosiert med Khrono, sa Waaler.

Noen føringer

Det er lagt en del føringer på de enkelte økonomiske bidragene.

Universitetene i Agder, Stavanger og Sørøst-Norge går sammen og finansierer minimum et årsverk, med 300.000 kroner hver i året i hele perioden.

«Siden Khrono mer enn fordobler sin redaksjonelle stab, bør en forsvarlig opptrappingsplan utarbeides samtidig som det bør vurderes å vie politiske og internasjonale saker større oppmerksomhet», heter det i vedtaket fra de tre universitetene.

Brussel-kontor

NTNU, som har meldt seg på i sluttforhandlingene, og ønsker å finansiere et Brussel-kontor for avisen. De tilbyr:

«NTNU dekker kostnader knyttet til kontorlokaler i Brussel, redaksjonelt stoff i utveksling med Universitetsavisa iht utvikling av egen avtale mellom Khrono og Universitetsavisa, samt et generelt driftstilskudd på 300 000 kroner».

UiT har gitt sin direktør fullmakt til å forhandle om en avtale inntil en million kroner, for en styrking av den sentrale redaksjonen i Oslo som så kan bidra til å styrke dekningen av Nord-Norge.

UiO har signalisert en million kroner i året i tre år.

Stor del av utvidelsen skjer i vest

Høgskulen på Vestlandet går inn med en million kroner i året, som skal gå til et årsverk plassert i Bergen.

Universitetet i Bergen behandlet sin Khrono-sak på styremøtet i slutten av november.

Khrono vil få tre årsverk betalt av UiB, og overta redaktøransvaret for På Høyden, der det også er tre årsverk. Sammen med det ene årsverket som blir finansiert av Høgskulen på Vestlandet, skal alle disse bli samlokalisert i Bergen.

I avtaleutkastet mellom Khronos eier OsloMet og de nye medeierne står det at enten redaktør eller styreleder skal komme fra Bergen.

Utvida plattform i 2015

Avisen har siden 2013 vært 100 prosent eid og fullfinansiert av OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Høsten 2015 vedtok styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en utvidelse av formålsparagrafen til avisen fra å være en lokalavis for HiOA til også å skulle «dekke universitets- og høgskolesektorens virksomhet og relaterte temaer lokalt, nasjonalt og internasjonalt».

Fagpressedagen 2016 offentliggjorde daværende rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), Curt Rice, at han var i dialog med flere universiteter og høgskoler om å bli medeiere i Khrono.

— Dagens vedtak i OsloMet-styret er en naturlig konsekvens av deres tidligere vedtak om å utvide nedslagsfeltet vårt, all den tid universitetet ikke ønsket å bruke veldig mye mer penger på oss, sier redaktør Lie.

Den formelle invitasjonen til flere eiere gikk ut i mai 2016, og allerede i juni samme år var det første møtet med en rekke interessenter.