Departementet: Nok med 23 m2 Arbeidstilsynet: Må ha 32 m2

Publisert:23. januar 2019Oppdatert:24. januar 2019, 09:01
Internasjonalt kontor ved UiB er en av de statlige arbeidsplassene som har blitt aktivitetsbaserte. Mens departementet mener at 23 kvadratmeter er nok for nye kontorarbeidsplasser, har fagetaten Arbeidstilsynet kommet til 32 kvadratmeter som minstemål. Foto: Dag Hellesund

Konflikten om den omstridte arealnormen for statlige kontorarbeidsplasser går videre. Arbeidstilsynet går imot regjeringens vurderinger når de planlegger sine kontorer.

Under planleggingen av det nye regjeringskvartalet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bestemt at 23 kvadratmeter brutto per ansatt må være nok plass. I tallet inngår fellesarealer som toaletter, heiser, ganger og kantiner, og i praksis blir det umulig å plassere de ansatte i cellekontor, som må være minst 6 kvadratmeter store for å overholde arbeidsmiljøloven.

Dermed er såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser alternativet, der ansatte mye av tiden sitter i åpne kontorlandskap, men det er også stillerom, møterom og andre fellesarealer tilgjengelig.

Viktig at folk får løst oppgavene sine

Arbeidstilsynet har gått gjennom sine egne retningslinjer for fremtidig bygging av kontorarbeidsplasser, og kommet til et ganske annet resultat enn pålegget fra KMD.

– I direktoratet for Arbeidstilsynet har arbeidsgiver og hovedtillitsvalgte inngått en avtale om at vi skal følge en norm på 32 kvadratmeter brutto, mens departementet har sagt 23 kvadratmeter, sier plasstillitvalgt for NTL Per Olav Hernes ved Arbeidstilsynets hovedkvarter i Trondheim.

– Det viktige er hvordan folk skal klare å løse oppgavene sine, og gjøre en god jobb. For noen er det fint å sitte i åpent landskap, slik jeg gjør, sier Hernes.

Men store grupper ansatte i tilsynet må ha en høyere grad av konsentrasjon, og få jobbe uten forstyrrelser. Da er cellekontor en god løsning, mener Arbeidstilsynet.

– Det skal også gjennomføres en drøfting med tillitsvalgte om slike spørsmål, opplyser Hernes.

I tilsynet har diskusjonen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte endt opp med en arealnorm på 32 kvadratmeter.

– Hvis en bygger fra bunnen er det viktig å se på arbeidsutførelse, og hva som gjør at folk gjør en best mulig jobb og får best mulig helse, sier Hernes.

32 m2 i arealeffektive bygg

Overlege Jan Vilhelm Bakke er en av landets fremste eksperter på kontorløsninger og arbeidsmiljø, og kjenner godt internasjonale forskningsresultater om temaet. Bakke understreker at arealnormen fra KMD ikke er ulovlig i seg selv.

– Det er ikke ulovlig med en slik norm. Ulovligheten oppstår når man ikke klarer å oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven, sier Bakke til På Høyden.

Men der KMD mener at ansatte må klare seg med 23 kvadratmeter, ender Arbeidstilsynet opp på 32. Og selv det kan være i minste laget, mener Bakke.

– 32 til 34 kvadratmeter kan la seg gjøre i arealeffektive bygg, sier han.

Men i gamle bygg som ikke kan utnyttes like godt, vil arealbehovet være større, på grunn av mangel på blant annet lys og luft. Kravene om universell utforming gjør også at arealbehovet øker, og Bakke er noe tvilende til om det virkelig er tatt høyde for dette kravet i arealnormen.

– Det viktige er uansett at alle som skal sette opp nye bygg må gjøre gode risikovurderinger rundt miljø og helse på forhånd, sier overlegen.

Onsdag deltar han på et stort møte om kontorarbeidsplasser arrangert av de tillitsvalgte ved Universitetet i Bergen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed