Ansatt rektor gir flere lukkede beslutningsprosesser

Publisert:5. februar 2019Oppdatert:5. februar 2019, 13:13
På fakultetsnivå bryter UiO med den positive åpenhetstrenden. – Sju av ti rapporterer om åpne prosesser, men det er helt riktig at UiO er et unntak. Det tenker jeg at vi må ha en dialog med de tillitsvalgte om, sier Forskerforbundets leder Guro Lind. Foto: Ola Sæther

Av de mest profilerte institusjonene med ansatt rektor, utmerker Oslomet seg med beskrivelsen «svært lukket» mens de tillitsvalgte ved NTNU og NMBU betegner beslutningsprosessene på rektor- og universitetsstyrenivå som «ganske lukket».

Tillitsvalgtes opplevelse av åpenhet rundt beslutningsprosesser er svært ujevnt fordelt blant landets universiteter og høgskoler. Det framgår av Forskerforbundets ferske rapport «Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og høgskoler». Dette skriver Uniforum.

Forskerforbundets leder Guro Lind har særlig merket seg én tydelig trend:

– Det er verdt å merke seg at tillitsvalgte ved institusjoner med ansatt rektor opplever mer lukkethet enn tillitsvalgte med valgt rektor, sier Lind til Uniforum.

– Samme tendens på nivå 1 og 2

Tanken bak rapporten er ifølge fagforeningslederen å skaffe et underlagsmateriale til diskusjoner om medvirkning og åpenhet.

Det er Forskerforbundets egne tillitsvalgte som har rangert graden av åpenhet rund beslutningsprosesser ved sine respektive institusjoner. De har hatt fire ulike svaralternativer å velge blant: «svært åpent», «ganske åpent», «ganske lukket» og «svært lukket». Det har altså ikke vært mulig å krysse av for en mellomting mellom «ganske åpent» og «ganske lukket».

– Mangler det et svaralternativ mellom ganske åpent og ganske lukket?

– Da hadde vi fått fem kategorier, og det kunne blitt vanskelig å se tydelige sammenhenger. Svarene vi har fått nå, viser en tendens. Og vi ser altså at tendensen er den samme både på nivå 1 og 2, nemlig at valgt rektor og valgte organ øker sannsynligheten for åpenhet rundt prosesser. Det er en interessant observasjon, framhever Lind.

Ganske lukket med ansatt rektor

Oversiktene i rapporten er delt inn i nivå 1 (rektor/styre), nivå 2 (fakultet) og nivå 3 (institutt). Her er noen funn fra nivå 1:

  • Bare ved to av de åtte institusjonene med ansatt rektor, opplever de tillitsvalgte prosessene på nivå 1 som åpne. Dette gjelder Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Høgskolen i Innlandet.
  • Av de mest profilerte institusjonene med ansatt rektor, utmerker OsloMet seg med beskrivelsen «svært lukket» mens de tillitsvalgte ved NTNU og NMBU betegner beslutningsprosessene på rektor- og universitetsstyrenivå som «ganske lukket».
  • På institusjonene med valgt rektor beskriver de tillitsvalgte ved fem av elleve institusjoner beslutningsprosessene som lukket. Dette gjelder Universitetet i Stavanger og fire høgskoler.
  • Tillitsvalgte ved samisk høgskole, UiB og UiO svarer «ganske åpent» mens de øvrige tre universitetene med valgt rektor mener beslutningsprosessene er «svært» åpne.

– Ikke helt svart hvitt

I likhet med på rektor/styre-nivå, er den nasjonale trenden også på fakultetsnivå at valgte styrer fører til økt åpenhet. Her er imidlertid UiO et unntak, sammen med NTNU og Universitetet i Stavanger. Ved disse tre universitetene får beslutningsprosessene på fakultetsnivå karakteren «ganske lukket» av Forskerforbundets tillitsvalgte.

– UiO er blant unntakene fra den positive trenden med valgte organ på nivå to?

– Ja, det er jo ikke helt svart hvitt dette. Sju av ti rapporterer om åpne prosesser, men det er helt riktig at UiO er et unntak. Det tenker jeg at vi må ha en dialog med de tillitsvalgte om, sier Lind.

Som Uniforum tidligere har skrevet, er det ikke bare de tillitsvalgte som har rapportert om lite åpenhet på fakultetsnivå på UiO. Høsten 2018 bidro tidligere prodekan Ellen Rees til en spennende dekanvalgkamp på HF-fakultetet da hun gikk ut med krass kritikk av dekan Arne Bugge Amundsens lederstil.

Særlig bekymret for nivå tre

Det er først på nivå tre – instituttnivå – at Forskerforbundet virkelig begynner å bli bekymret:

I rapporten konstateres det at det på dette nivået finnes meget få styrer med beslutningsmyndighet og ansatterepresentasjon. Heller ikke medbestemmelsen etter Hovedavtalen blir ivaretatt på dette nivået, til tross for at både ansettelser og annet personalansvar ofte ligger her eller til og med på et underliggende nivå, påpekes det.

– Dere er bekymret for nivå tre?

– Ja, det våre tillitsvalgte melder om her er bekymringsfullt. Det er nemlig på nivå tre at mye av styring og ledelse utøves. Og derfor er mangelen på kollegiale organer på dette nivået kjempeproblematisk. Her er det et stort forbedringspotensial, og fagforeningene har en viktig rolle, sier Lind.

– Er det også et forbedringspotensial i fagforeningenes egen innsats?

– Mange jobber på, men vi ser likevel at medbestemmelsen er under press. Forskerforbundet vil hegne om medbestemmelsen, og behovet for å opprettholde innsatsen er stort!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed