Instituttleder Økland: Nedskalerer i Athen på tynt grunnlag

Publisert:28. februar 2019Oppdatert:28. februar 2019, 14:12
Jorunn Økland er instituttleder ved Det norske institutt i Aten. Foto: Ola Sæther, Uniforum

Instituttleder på Det norske institutt i Athen mener at påstander om lav aktivitet bygger på misforståelser. Hun advarer Universitetet i Bergen mot å selge unna eiendom og kvitte seg med faglig ledelse.

– Jeg kjenner meg slett ikke igjen i beskrivelsen av instituttet, sier Jorunn Økland, professor på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og leder av instituttet i Athen til Uniforum.
Øklands hovedoppgave da hun fikk jobben for tre år siden var å få aktiviteten opp, etter at rapporter over flere år hadde konkludert med at instituttet ble for lite brukt. Nå mener hun at det ikke lenger er grunnlag for påstanden om at aktiviteten er for lav.

Eksempler hun trekker fram er blant annet at antallet studieemner som undervises i har økt fra en til tre. Et etterutdanningskurs for lærere i videregående skole er gjenopprettet. Instituttet har et samarbeid med to forskningsskoler. Ett på Teologisk fakultet ved UiO og et ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO. Det arrangeres også enkeltstående doktorgradskurs. Alt dette kommer i tillegg til utgravingsprosjektene.

Instituttet har mye utadrettet aktivitet, med foredrag både fra norske gjesteforelesere og fra internasjonale deltakere på graveprosjektene til instituttet.

– Vi har det tetteste foredragsprogrammet av noen av de utenlandske skolene, sier Økland, og understreker at de ikke har overkapasitet på de faglige ressursene.

– Kutter de så mye som en halv stilling kan vi ikke opprettholde den aktiviteten vi har i dag, sier hun.

Flere hevder at aktiviteten har økt vesentlig

– Allerede etter ett år sa en administrativ representant fra UiB at «her har det skjedd mye». I miljøet her nede sier folk at instituttet ikke er til å kjenne igjen, utdyper Økland.
Tidligere styreleder og flere ansatte på Universitetet i Bergen som benytter seg av instituttet, gir instituttlederen støtte i kommentarfeltet til universitetsavisa På Høyden til påstanden om at det ikke er så lav aktivitet ved instituttet som styret har fått beskjed om.
«Det er stor interesse for og høy aktivitet ved instituttet. Men man velger i stedet å forholde seg til foreldet informasjon.» skriver for eksempel Ingvar Mæle, førsteamanuensis ved UiB. Han skal ned til instituttet for å holde et historieemne i disse dager.

Påstår rektor ikke får med seg hva som skjer på egen institusjon

Påstanden om for lav aktivitet var eneste begrunnelse for å skalere ned virksomheten. Ingen i universitetssyremøtet i Bergen 21. februar uttrykte seg negativt om instituttets virkeområde eller arbeid. Derfor er det så viktig for de som fortsatt ønsker å beholde instituttet, å formidle det de gjør.
– Hovedbekymringen min, og dette er jo en historie som har gått over mange år, er at vi ikke har greid å skape aktivitet. At vi ikke har greid å finne faglig virksomhet, sa rektor ved Universitetet i Bergen(UiB), Dag Rune Olsen, i diskusjonene om forslaget.
Olsen sa i møtet at han har vært i kontakt med utenlandske forskere som ønsker å benytte seg av instituttet, og at han lurer på om det er noe strukturelt som hindrer dette i å skje i dag. Dette har også fått førsteamanuensis, arkeolog og tidligere leder av instituttet, Knut Ødegård til å reagere. Han har selv hatt et graveprosjekt over flere år på Naxos i samarbeid med universitetene i Newcastle og Edinburgh.
«Om man hadde tatt seg bryet med å lese Athen-instituttets årsrapporter, ville man se at de aller fleste arkeologiske prosjektene de siste 10 årene ved Athen-instituttet har hatt slik internasjonal deltagelse og interesse.», skriver han i På Høydens kommentarfelt.

Dårlig kommunikasjon med ledelsen

Grunnen til den sprikende virkelighetsforståelsen tillegger Økland blant annet avgjørelsen om å legge ned styret ved instituttet for ett år siden.
– Vi mistet styret vårt for et år siden, og har etter det ikke hatt noen som kan fungere som bro mellom oss og eieruniversitetene. Vi syns det er rart å si at det ikke skjer noe, samtidig som man har fjernet kommunikasjonskanalen, sier hun.
Underlagsmaterialet for avgjørelsen har blant annet vært basert på to rapporter, forteller instituttlederen. Den første hadde 20 sider med korrigeringer, som ikke har kommet med i behandlingen i denne runden. Den andre rapporten er Økland mer positiv til, men den ble ifølge henne brukt på feil måte.
– Den siste rapporten hadde et begrenset mandat, og skulle bare omhandle de rettslige og moralske forpliktelsene man hadde på grunn av gravetillatelsen og det nordiske biblioteket. Derfor er det uheldig at den rapporten skal bli stående som fasit på hele bredden av aktiviteter her. Det er bare en liten del. Den skulle aldri bli lest på den måten, sier hun.

Nye universiteter bruker instituttet mest

En annen åpenbar feilkilde, mener hun, er at eieruniversitetene på langt nær har vært de mest ivrige brukerne av instituttet. Avgjørelsen om å markedsføre seg mot de nye universitetene, sier hun var avklart med styret før hun tok over lederjobben.
– Nå er mange av brukerne de nye universitetene, og etter min oppfatning har de hatt en mye mer kreativ måte å bruke oss på. De har sett mer av mangfoldet i hva vi kan brukes til. Mandatet vårt har aldri vært begrenset til arkeologi eller klassiske fag, sier hun.
Økland påpeker at instituttet er godt plassert for de som forsker på, eller studerer, migrasjon, politikk, og økonomi, bare for å nevne noe.
– Dette instituttet har bred relevans for mange samfunns- og humaniorafag, i tillegg til noen profesjonsutdanninger, sier hun, og påpeker at hun ikke har fått noe drahjelp fra eiersiden til få det til.

– Jeg skulle ønske at de ville invitere de nye universitetene inn, så de ikke måtte ta det første skrittet.

Galgenfrist

Nedskaleringen som ble vedtatt i forrige uke kom med en dårlig skjult trussel om nedleggelse, når UiO ikke lenger er med på spleiselaget fra 2021.
– Det betyr at vi går for en overdragelse av eiendommene, og nedskalering av aktiviteten. Så ser vi om det er noen strategisk interesse faglig sett, for å ha noe gående der, og hvis det ikke er det, så er svaret avvikling, var oppsummeringen til rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, etter møtet.
En nedleggelse vil likevel legges fram for styret på nytt, så det er ingen automatikk i at instituttet blir nedlagt selv om vurderingen av aktiviteten er den samme om et par år. Flere gav også uttrykk for at de i neste omgang ønsker å ha med dekanen på Det humanistiske fakultet, vertsfakultetet på UiB, for å diskutere saken.

Kan miste tilgang til et stort fagmiljø

Økland ser et lite håp for instituttet med de nye planene, men er redd for at man skalerer ned så mye at det ikke vil være mulig å opprettholde aktiviteten som i dag. Hun advarer mot å selge unna for mye, og mener at det i hvert fall må være en professor 2-stilling, om man ikke lenger skal ha en leder på stedet. Hun mener også at det er viktig at et nytt styre kommer på plass.

– Å opprettholde aktiviteten kan ikke la seg gjøre uten et minimum av faglig ledelse, sier hun.

Hun legger til at instituttet og de fasilitetene man tilbyr, også er en inngangsbillett til det sterke fagmiljøet de er en del av.

– Her er vi ett av omtrent 20 institutter. Det er nordmenn som tar ph.d.-er på andre institutter, og forskere fra andre land som kommer hit. Det norske instituttet er en inngangsbillett til et stort, generøst fagmiljø. Hvis vi bare har «gravetillatelsen», sier vi nei til å bidra i dette fagmiljøet, selv om vi får høste fordeler av det.