Pessimist på universitetenes vegne

Publisert:18. februar 2019Oppdatert:18. februar 2019, 08:31
Peter M. Haugan har flyttet til Havforskningsinstituttet, lokket av en spennende jobb som forskningsprogramleder. Han frykter at universitetene ikke klarer å ta tak i kontroversielle debatter. Foto: Dag Hellesund

Professor Peter M. Haugan har gått fra Universitetet i Bergen til Havforskningsinstituttet. Han synes de store universitetene vegrer seg for mye mot å gå inn i de store, kontroversielle spørsmålene.

– Det enkle svaret på hvorfor jeg byttet fra UiB til Havforskningsinstituttet er at denne stillingen var så interessant, sier Peter Haugan.

Nærmere politikken

Nå har han blitt programleder ved HI og skal videreføre HIs betydelige virksomhet innen fiskerifaglig utviklingssamarbeid .

– Dette er en plattform som gjør det mulig å komme litt nærmere inn på politikken, forklarer Haugan.

I hans nye jobb er Utenriksdepartementet og Norad viktige aktører. Plastforsøpling av verdenshavene er ett av temaene Haugan kan påvirke.

– Skal vi få gjort noe med plasten i havet må du gripe tak i utslippene fra de store elvene, sier Haugan.

Men det er mange tema som antakelig er viktigere enn plast.  En ide med stillingen er å prøve og se enkeltprosjekt i sammenheng med global, bærekraftig utvikling.

Fram til sommeren 2019 sitter han som leder for UNESCOs havkommisjon, IOC (the Intergovernmental Oceanographic Commission), et svært prestisjefylt verv for en norsk forsker. Haugan er også en av lederne av ekspertgruppen til høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, som skal gi råd til Erna Solberg om framtidig bruk av havet.

Kontrovers-vegring

Han berømmer universitetene - med UiB i tet - for å ha gått fullt inn for bærekraftsinitiativet til FN

– Det er veldig positivt med bærekraftsinitiativet, sier Haugan. 

UiB har også fått et spesielt ansvar for å ivareta bærekraftsmålet for undervannsmiljøet. Men likevel synes Haugan at universitetene kunne vært langt flinkere til å gå inn i vanskelige debatter. 

– Jeg er litt pessimist på vegne av universitetssektoren, og særlig for store breddeuniversitet som UiB og Universitetet i Oslo. Jeg synes det er for mye vegring for å gå inn i de store, kontroversielle spørsmålene, sier han.

Han har blant annet markert seg ved å være kritisk til petroleumsforskningen som drives ved UiB, og ivret for mer forskning på det grønne skiftet og energiomstilling.

– Klima- og energipolitikk er viktig. Det er skuffende at UiB ikke har kommet lenger i løpet av de siste fem-seks årene. Det kan være et symptom på at universitetet ikke klarer å oppfylle sin rolle. Det har vært liten vilje til å innta en kritisk rolle innenfor energiomstilling, mener Haugan.

Han peker på at koblinger til selskap som Equinor, som bruker store summer på forskning både i og utenfor akademia, kan virke hemmende på nye forskningsområder.

–Forskningsrådet har nå begynt å kjøre utlysninger på energiomstilling der prosjektene skal være uten offentlige eller industrielle partnere, nettopp fordi det er så stort behov for uavhengighet.

For få ledere utenfra

Han etterlyser også at universitetet henter inn mer nye krefter utenfra når de skal rekruttere ledere.

– Ved UiB er det for eksempel veldig få som kommer inn utenfra til lederstillinger. Det er et dårlig tegn, og jeg ser det samme internasjonalt, ved andre universitet. Men noen av de nye universitetene er bedre på å spille en viktig rolle for samfunnsutformingen, i et kritisk perspektiv, sier Haugan.

I USA leverer mange av toppuniversitetene rapporter som er en viktig del av samfunnsdebatten. I Norge er det gjerne instituttsektoren og tenketanker som har fått denne rollen.

– Mener du at universitetene bør bli mer slik?

– Det er ikke universitetene sin rolle å være tenketanker, men å være en forskningsbasert motpart til disse. Bærekraftsinitiativet til UiB er positivt, men ellers ser jeg ikke helt at universitetet får det til. På Havforskningsinstituttet er det derimot mulig å være en aktiv og samfunnsrelevant aktør.

Litt feil selvbilde

Selv om Haugan nå jobber for fullt ved HI, er han fortsatt ansatt som professor II på Geofysisk institutt. Konflikten mellom UiB og HI om plasseringen av sistnevnte har han holdt seg unna.

– Jeg er lykkelig for at jeg har stått utenfor i den krangelen. Men det er bra at vi har en ambisiøs ledelse ved HI. HI er ikke en liten institusjon i randsonen til UiB. UiB har kanskje ikke sett hvor viktige HI er, og hatt et litt feil selvbilde.