Reddet han Bergens historie?

Publisert:15. februar 2019Oppdatert:15. februar 2019, 11:58
Edvard Edvardsen Bergensmanuskript i fra Spesialsamlingene består av to store og vakkert innbundne bøker i folioformat. Kilde: Spesialsamlingene, UB Bergen.

Utallige historieverk om Bergen viser hvor opptatt vi bergensere er av vår fortid. Mange av de eldre historiebøkene ble aldri trykket i sin samtid men sirkulerte kun som avskrifter.

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket har mange av disse avskriftene og en av de mest spennende er Edvard Edvardsens bybeskrivelse som han skrev i flere utgaver mellom 1674 og 1694.

Edvard Edvardsen                                                              

Edvard Edvardsen (1630-1695) var lærer ved Bergens katedralskole, eller Latinskolen som den ble kalt, mellom 1661 og 1695. Han skrev både teologi og var opptatt av alkymi, men det er hans bybeskrivelse som huskes i dag. Drivkraften bak historieskrivingen var bypatriotisme og ønsket om å samle alt skriftlig materiale om byens historie.  Edvardsens verk henter rikspolitiske opplysninger fra trykte kilder og lokalhistoriske opplysninger fra de mange håndskrevne bergensbeskrivelsene. I tillegg samler han en rekke avskrifter av ulike typer arkivmateriale.

Byhistoriens særpreg

Edvardsens enorme kildemateriale er systematisert i to parter, hver part er delt i bøker, og hver bok i kapitler. Bybeskrivelsen er påvirket av tidligere historieverk som Absalon Beyers byhistorie fra 1500-tallet og Michael Hoffnagels bergensdagbok fra 1600-tallet, men i motsetning til disse som skriver kronologisk historie, deler Edvardsen materialet inn i en systematisk emneinndeling av opplysninger om byen. Hver institusjon eller fenomen behandles for seg og gis en historisk utredning. Edvardsens systematiske måte ble senere en fast tradisjon for byhistorikere på 1700- og tidlig 1800-tallet.

Byen rundt Vågen

Det er byen rundt Vågen som er Edvardsen hovedfokus. Etter å ha fortalt om byens navn, behandler han dens grunnleggelse, berømmelse og beliggenhet. Han tar leseren med på en byvandring som starter ytterst på Nordnes og fortsetter som i en hestesko rundt Vågen til Slottet, eller Bergenhus. Kirkene, Tollboden, Rådhuset, Slottet og andre monumentale bygninger blir beskrevet og deres historie fortalt. Han skildrer videre Bergens administrasjon, handelsliv, og smått og stort annet av betydning for byens historie. 

Lokalpatrioten

Den lokalpatriotiske Edvardsen er vel en av de få skribentene som til og med omtaler bergensværet på en positiv måte: Regnet er en velsignelse og skaper sunne forhold i byen. Selv om Bergens kloakk går rett i gatene og byen rammes av gjentatte pestbølger mellom 1550 og 1637 mener han likeledes at byens sanitære forhold er gode og at her er lite sykdom. Men alt var ikke bra i Bergen, hanseatene fantes fremdeles i Bergen på Edvardsens tid og vies mye plass. Hans lokalpatriotisk motvilje mot dem skinner gjennom når han en rekke steder omtaler deres råskap gjennom historien, slik som i overskriften: Om disse Menniskers [hanseatenes] U-gudelighed, som de i fordum Dage til sammen have bedræfvet.

Da det regnet padder og frosker

1600-tallet var en tidsalder preget av religiøs ortodoksi, det er forklaringen på at kirken og dens organisasjon blir grundig beskrevet over flere hundre sider som inneholder alt fra embetsmannslister til rene avskrifter av kirkelige ritualer. På samme tid ser vi også at Edvardsen er en 1600-tallsskribent når det kommer til overtro. Fra historiske kilder henter han ukritisk historier om spådommer, jærtegn, monstre, flere soler på himmelen og fryktelige dødsfall på grunn av falsk ed. Fra 1664 er han selv kilden til noen av de fantasifulle beskrivelsene. Blant annet forteller han at det i 1618 regner ormer og padder: ”Lefvendes ormer og Madicker falde ned aff Luften baade udi Byen oc paa Landsbyen, som leffvendis krøbe bort.

Edvardsens betydning

Edvardsens bybeskrivelse kan være noe av en utfordring å forstå for dagens moderne leser, men har likevel hatt en viktig betydning for vår senere forståelse av Bergens historie. Hans store innsamling av kilder er viktig da bybrannen i 1702 ødela mye av byens arkivmateriale. Det er derfor takket være hans iherdige innsamling og avskrifter at mye av Bergens eldre historie har overlevd frem til vår tid.

Litteratur: Bagge, Bjørn-Arvid: Ludvig Holberg og Edvard Edvardsen – en byhistorisk komparasjon. I: Historikeren Ludvig Holberg. Red. J. M. Sejersted & S. Olden-Jørgensen. Scandinavian Academic Press 2014.